Samfunnet står overfor viktige utfordringer når det gjelder å ta vare på den psykiske helsen blant barn og unge. I en nylig publisert studie slås det fast at forekomst av angst og depresjon blant barn og unge er økende. Helsedirektoratet har beregnet at samfunnskostnader knyttet til psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser er på 280 milliarder kroner, og skolene melder om store utfordringer knyttet til psykisk helse.

Opinion for Mental Helse har utført en kartlegging av aspekter som kan ha betydning for psykisk helse. De har kartlagt psykisk helse som fenomen, rollen til internettet, skolesituasjon og forhold til hjelpeapparatet.

Resultatene fra denne kartleggingen bekrefter at omfanget av psykisk helse er stort. I løpet av et år melder hver femte ungdom om svært eller ganske dårlig psykisk helse, og mer enn hver fjerde bekrefter å ha kjent på angst- eller depresjonssymptomer. Og nesten samtlige har en eller flere uttalte bekymringer.

Ungdom og unge voksne bruker svært mye tid på skjermbasert aktivitet. De unge melder om et opplevd press som følge av denne aktiviteten og viktige personer for påvirkning i ungdommenes liv. Internettet gjør mobbing og hets lett tilgjengelig.

Hver fjerde ungdom har enten blitt utsatt for eller selv bedrevet mobbing og hets.
Nesten hver tiende ungdom har ingen venner og dermed ingen å dele tiden i undervisningspauser med.
Hver femte elev gruer seg til å gå på skolen.
Hver tiende elev melder om hyppig undervisningsfravær, og hyppigste årsak oppgis å være søvnproblemer, som igjen må betraktes som enten et symptom eller resultat av annen aktivitet.
Tre av ti opplever mobbing i en aller annen form, der baksnakking og utestenging står sentralt.
Bare om lag halvparten av de som melder om dårlig psykisk helse har tatt kontakt for å få hjelp enten hos det etablerte støtteapparatet eller familie og venner.)

«Hvis skolen tilbyr barn og unge læringsmiljøer der de kan oppleve trygghet, høre til og da del i felleskapet, der de kan mestre og utvikle seg i takt med eget potensial, vil skolen være en arena som bidrar til å fremme en god psykisk helse. Hvis barn og unge derimot gruer seg til å gå på skolen, hvis de er redde for å ikke mestre de krav skolen stiller til dem, hvis de mobbes av medelever, er utrygge i relasjonen til læreren sin eller opplever utestenging og ensomhet, da er skolen en arena som truer deres psykiske helse.» (Uthus, 2017, sitert i Myskja & Fikse, 2020, s. 36)

Barn og unge tilbringer mye tid i barnehagen og på skolen. Dette gjør disse til viktige arenaer for barn og unges oppvekstmiljø. Barnehagen og skolen gir barn og unge kunnskap og ferdigheter de trenger for deltakelse i samfunnet og for videre utdanning.

Nære vennskap og fravær av mobbing er viktige faktorer for god helse og trivsel i barne og ungdomstiden. God sosial støtte i skolen, kan motvirke negative konsekvenser av skolestress og bidra til mestring.

Vi i Helse- og miljøtilsyn Salten fortsetter vårt arbeid med psykososialt miljø i barnehage og skole i våre eierkommuner. Vi skal i tillegg inkludere SFO som en del av dette arbeidet. HMTS skal føre tilsyn med skoler i Hamarøy, Saltdal, Sørfold, Bodø og Gildeskål for å jobbe med å dette viktige temaet denne høsten. Vårt fokus er skolenes og barnehagenes systematiske arbeid for å skape trygge og gode miljø for alle barn. Undersøkelser viser at systematisk arbeid på sikt gir gode resultater. Her er et eksempel fra Grødem skole.

Kilder:

Verdensdagen.no - som har blant annet undervisningsopplegg og nøkkelfakta knyttet til temaet

Uønsket atferd: systematisk arbeid gir god effekt. Grødem skole.

Metalhelse.no- hvordan har du det- egentlig?

Helsedirektoratet- Sosialstøtte og andre nettv

Myskja, Audun & Fikse, Camilla. (2020). Perspektiver på livsmestring i skolen. Cappelen Damm