w

Vannhygiene

Fagområde : Badevann, drikkevann, legionella

24.05.201911:21 Viktor Håkonsen

Badevann 

Svømmeanlegg: 

Krav til badeanlegg er regulert gjennom folkehelseloven i egen forskrift, forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstue m.v. Badeanlegg er meldepliktige til kommunen. Alle badeanlegg tilgjengelig for offentlig bruk omfattes. HMTS fører derfor tilsyn på både skoleanlegg og andre badeanlegg. I vårt område finnes det flere bad knyttet til fritidsanlegg, hotell og rehabilitering/helseinstitusjon.

Vannkvaliteten i bassengene er en kombinasjon av drikkevannskvaliteten fra det lokale vannverket og den vannbehandling som gjøres i anlegget for å oppnå de komfort- og hygienekrav som stilles. Justering av vannkvalitet og effekter av kjemikalier kan være komplisert kjemi. I tillegg til trygt badevann for brukerne bør vannet tære minst mulig på fuger og betong, og ikke korrodere overflater. 

Se også artikkel med meldeskjema for badeanlegg: badeanlegg.

Friluftsbad: 

Allemansretten etter friluftsloven tillater bading i utmark. Unntaket er vann knyttet til verneinteresser eller drikkevannsforsyning. I våre kommuner er det mange steder hvor uorganisert bading kan foregå, både i ferskvann og i sjøen. Ulempen med sjøbading er vanntemperatur som ofte ligger langt under vanlig komforttemperatur. Sjøvann, bortsett fra steder nær inntil industri eller avløp, har ellers en trygg vannkvalitet her nord. Sørover vil ikke det alltid være tilfelle. Ferskvann kan ha mer variert egnethet og kvalitet også hos oss.

Bakterier/virus: Det er ingen regelmessig testing av vannkvalitet på badeplasser, men vi har enkelte år tatt stikkprøver som alle har vist tilfredsstillende resultat målt opp mot Folkehelseinstituttets badevannsnormer. Til orientering er krav til drikkevann mye strengere. Badevann i tjern og elver vil for eksempel sjelden oppfylle drikkevannskrav uten rensing. 

I varme somre vil blodikter som gir svømmekløe forekomme i mange ferskvann, men ikke i sjøvann. Andefugler og måker er verter for disse iktene, som har snegl som mellomvert. Grunne tjern, elver og innsjøer som raskt varmes opp, og har mye fugl og snegl vil derfor være særlig utsatt. På mennesker vil iktene ikke klare å perforere huden, men kan gi utslett som hos enkelte oppleves meget ubehagelig. Se ellers her:  Svømmekløe  

Drikkevann

Forsyning av drikkevann skal være tilstrekkelig, ha tilfredsstillende kvalitet, ikke inneholde helseskadelig forurensning av noe slag og forøvrig være helsemessig betryggende. Tilsyn med drikkevann er regulert gjennom både matlov, folkehelselov og forskrift om vannforsyning og drikkevann. 

HMTS bistår kommunene/kommuneoverlegene i saker vedrørende drikkevann og vannverk. Det kan gjelde uttalelse før Mattilsynet behandler søknad om godkjenning av hele eller deler av vannforsyningssystemer, eller andre forhold av helsemessig karakter knyttet til drikkevannsforsyning. Godkjenningskrav (plangodkjenning) gjelder vannforsyningssystem dimensjonert for å gi produsert vann per døgn på minst 10 m³ drikkevann, eller forsyne en eller flere sårbare abonnenter. Godkjenningsmyndighet er Mattilsynet. Før godkjenning gis, innhentes uttalelse fra berørte kommuner. 

Lovverk og linker

Forskrift om vannforsyning og drikkevann
Smittevernhåndboka kap. 08 om vannhygiene

Legionella

Legionellose er en bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 56 arter og underarter av Legionellabakterien og 70 undergrupper (serogrupper). Minst 20 arter er sykdomsfram­kallende hos mennesker. Bakteriene forekommer naturlig i vannkilder. De kommer inn via vannforsyningen og kan blomstre opp i interne vannfordelingsnett, eller andre innretninger, hvis vekstforholdene ligger til rette. Bakteriene kan deretter smitte brukerne via vanndråper som pustes inn fra dusjanlegg eller annet som forstøver vannet. Det er derfor krav om beskyttelse mot luftsmitte av legionella.

Tiltak mot legionellasmitte vil gjelde mange forskjellige virksomheter, både de som vi besøker særskilt i forbindelse med vårt regelmessige tilsyn (skoler, basseng, camping), men også svært mange andre bransjer.

Alle virksomheter uansett bransje, herunder også eiendommer, skal ta hensyn til og ha rutiner for å kontrollere legionellarisiko. Det kan være de som leier ut rom, passasjerbåter, sameier, borettslag, industribedrifter, vaskestasjoner etc. Tiltak skal beskytte både kunder/besøkende og egne ansatte. Temperaturvilkår, regelmessig rensing og desinfeksjon og mikrobiogisk status er viktige faktorer som må være under kontroll.   

Vi har prioritert legionellatilsyn på steder som har særskilt sårbare brukere (sykehjem, sykehus) samt de steder som har risikoinnretninger som kan smitte mange (kjøletårn, luftscrubbere). I tillegg vil de steder vi besøker ellers, også bli spurt om sine legionellatiltak/rutiner. 

Når det gjelder private dusjanlegg er det opp til eier/bruker å følge med. Fare for smitte fra private dusjer i egen husholdning kan reduseres ved hjelp av enkle tiltak. Nasjonalt folkehelseinstitutt har utarbeidet informasjon om hvordan man kan forebygge smitte hjemme hos seg selv. Her finner du gode råd for rensing av dusjen samt informasjon om legionella og legionærsyken.

Meldeplikt: Krav om særskilt meldeplikt til kommunen gjelder kjøletårn og luftscrubbere. De skal også ha inspeksjon av akkreditert inspeksjonsorgan ved oppstart og hvert 5 år. 

Kurs:  I samarbeid med Labora AS tilbyr vi kurs i Forebygging mot legionella. 

Lovverk og linker

Forskrift om miljørettet helsevern
Forebygging av legionellasmitte – veileder til forskriften 

Veileder om rutiner på dusjanlegg (HMTS)
Forebygging av legionellasmitte hjemme (Fhi)
Smitteveileder Legionellose for helsepersonell (Fhi)