w

Støy og lydforhold

Lydforhold reguleres etter forskjellige bestemmelser og regelverk. Våre saker knyttet til lydforhold behandles ut fra folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern samt forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Vi bruker mest ressurser på å sikre gode lydforhold for barna i skolen og barnehagen. Vi behandler også klagesaker på støy, ofte gjelder det støyproblem i boliger.

12.04.201610:23 Tore Olsen

Oppfatningen av hva som kan kalles støy vil variere ut fra hvem som utsettes for dette, men det finnes objektive grenser for hva som samfunnet mener skal aksepteres. I bygninger er det NS 8175 som vil være vurderingsgrunnlaget. I arealsaker er det støyretningslinje T-1442. Vi kan dele støybegrepet i to klasser, skadelig støy og plagsom støy. Lydnivågrensene som er definerte tar noe hensyn til plagsom støy og skal alltid ta hensyn til skadelig støy.

Støyopplevelsen er ofte subjektiv (ved nivå som ikke klart skader hørselen). Det vil være personer som ikke er fornøyd med lovlige nivå på lydbelastningen. Det kan gjelde både innendørs og ute ved veier, flyplasser eller industri. Et eksempel er tiltaksgrense 42 dB på innendørs støy hjemlet i forurensningsloven, døgnmidlet.      

Sentralisering av befolkningen, med fortetting av virksomheter i forhold til boliger, økt trafikk, mye anleggsaktivitet og annet, har medført økt støybelastning. Støy er trolig det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Nesten 1,4 millioner er utsatt for støy over 55 dBA utenfor huset sitt (fasade).

I klagesaker på støy vil det bli vurdert om disse faller inn under vårt hjemmelsgrunnlag og om de skal prioriteres. Alternativet for de involverte er å få saken vurdert privatrettslig etter grannelova (naboloven). 

Helseeffekter

Sterk støy kan forårsake direkte skader på hørselen. Hørselsskader rapporteres som den største enkeltårsak til yrkesskade i Norge i dag. I tillegg kan støy ha negativ effekte på søvn, sannsynligvis øke risiko for hjerte-/karsykdom, og generelt føre til økt mistrivsel. På barn nevnes også negativ innvirkning på tale- og språkutviklingen.

Tilsynsmyndigheter

Både statlige og kommunale organ har tilsyn med støy, avhengig av hvilket saksområde som berøres. Kommunehelsetjenesten sitt regelverk kommer inn som en mulig løsning der hvor støyhensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt av andre etater/annet lovverk. I saker knyttet til vei, industri og flyplasser ivaretas støyhensynet primært av andre etater i stat/kommune. 

Definisjon - målemetoder - tallverdier

Lyd er energi som spres i form av trykkbølger. Alle lyder består stort sett av mange rentoner i ulike frekvenser. Lydenergien kan måles og fremstilles etter en skala. Minste hørbare lyd er meget lav målt i lineær skala i forhold til sterk lyd, derfor fremstilles lydverdier i en logaritmisk skala:  desibel, dB. Minste hørbare lyd gir 0 dB mens smerteterskel er 140 dB. Bruk av logaritmer innebærer at tilsynelatende små tallendringer i dB egentlig er store forskjeller målt i lineær skala. Dobling av lydtrykk er for eksempel en økning med 3 dB, uansett hvor på skalaen man befinner seg. Økning av lydnivå fra 40 dB til 43 dB eller fra 100 dB til 103 dB innebærer altså i begge tilfeller en dobling av lydtrykket.

Lydnivå kan måles med egnet utstyr etter fastsatt metodikk. I større arealsaker beregnes støyutbredningen (soneinndeling mm.).

Lovverk og retningslinjer

Forskrift om miljørettet helsevern 
Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager 
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 med veileder