|
Vi behandler støy innenfor rammen til den kommunale helselovgivningen. Saksbehandlingen baseres på fremlagt dokumentasjon eller egne målinger.
Mye støy
Sentalisering av befolkningen, med fortetting av virksomheter i forhold til boliger, økt trafikk, mye anleggsaktivitet og annet, har medført økt støybelastning. Regjeringen har i Soria Moria erklæringen vedtatt nasjonale mål for støyreduksjon fram til 2020.
Helseeffekter
Sterk støy kan forårsake direkte skader på hørselen. Som yrkesskade rapporteres hørselsskader som den største enkeltårsak i Norge i dag. I tillegg kan støy ha negative effekter på søvn, sannsynligvis øke risiko for hjerte-/karsykdom, og generelt føre til økt mistrivsel. På barn nevnes også negativ innvirkning på tale- og språkutviklingen.
Tilsynsmyndigheter
Både statlige og kommunale organ har tilsyn med støy, avhengig av hvilket saksområde som berøres. Kommunehelsetjensten sitt regelverk kommer inn som en mulig løsning der hvor støyhensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt av andre organ. I saker knyttet til vei, industri og flyplasser ivaretas støyhensynet primært av andre organ i stat/kommune.
Definisjon - målemetoder - tallverdier
Lyd er energi som spres i form av trykkbølger. Alle lyder består stort sett av mange rentoner i ulike frekvenser. Lydenergien kan måles og fremstilles etter en skala. Minste hørbare lyd er meget lav målt i lineær skala i forhold til sterk lyd, derfor fremstilles lydverdier i en logaritmisk skala: desibel, dB. Minste hørbare lyd gir 0 dB mens smerteterskel er 140 dB. Bruk av logaritmer innebærer at tilsynelatende små tallendringer i dB egentlig er store forskjeller målt i lineær skala. Dobling av lydtrykk er for eksempel en økning med 3 dB, uansett hvor på skalaen man befinner seg. Økning av lydnivå fra 40 dB til 43 dB eller fra 100 dB til 103 dB innebærer altså i begge tilfeller en dobling av lydtrykket.
Krav - retningslinjer
Kommunehelsetjenesteloven sine forskrifter om miljørettet helsevern og om miljørettet helsevern i skoler og barnehager setter begge krav til støy/lydnivå. Utgangspunktet er at støy skal være lavest mulig og ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har gitt allmenne miljøhygieniske retningslinjer for støynivå i forskjellige sammenhenger (anbefalte faglige normer for inneklima, kap. 16), likeledes setter Norsk Standard 8175 krav til lydforhold og lydklasser i bygninger. Videre nevnes MD sin retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 og veileder til denne.
|