Psykososialt miljø

Utskriftsvennling side

Miljørettet helsevern er hjemlet i folkehelselovens kap 3 og forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Tradisjonelt er folkehelsebegrepet knyttet til fysisk aktivitet. Etter hvert er det blitt mer fokus på ernæring, røyking, rus og miljørettet helsevern. Sistnevnte omfatter fysiske, psykiske og sosiale miljøfaktorer som bla hygiene, inneklima, fysisk tilrettelegging, uteområde, universell utforming, psykososialt miljø, etc. Ut fra uttrykte utfordringer i kommunene er det ønskelig å bistå nærmere i arbeidet knyttet til barn og unges psykiske helse.

Dette er innsats som inngår i HMTS sitt tilsynsansvar men som tidligere har vært vanskelig å prioritere høyt nok, bla av økonomiske og kompetansemessige forhold.

Arbeidet er prioritert og gjennomført som prosjekt: I 2013-2014 ble det psykososiale miljøet for elever i grunnskolen satt forkus på mens det i 2015-2016 vil fokuseres på barna i barnehagene. 

Kort oppsumert erfaringene fra besøkene i skoene: Generelt har det gitt godt utbytte av «eksternt» besøk med god tid til samtale, gjennomgang, systematisering og fokus.

  • Det anbefales at alle skolene lager egen plan for psykososialt miljø blant elevene. Mobbeplanen kan for eksempel inngå i denne som en avviksplan.

  • Helsesøster er svært viktig i arbeidet med psykososialt miljø for de unge med åpen dør, trygghet og taushetsplikt. Vi har deltatt løpende i kommunenes systemrettede innsats, spesielt i Bodø.

  • Styrende dokumenter: De må være til stede, oppdateres, symliggjøres og brukes. Eksempler: Mobbeplan, kriseplan, trivselsplan, ordensreglement, inspeksjonsplan, plan for psykososialt miljø blant elevene

  • Forebygging: Mange trivselstiltak og aktiviteter er forebyggende selv om de ansatte ikke ser slik på de (for eksempel turer, idrettsdager, teaterforestilling, fadderordning). Disse aktivitetene må definer som forbyggende, og evalueres i etterkant

  • Definisjoner: Når alle er kjent med definisjonen for eksempelvis mobbing, øker sjansen for å oppdage det og sette i verk rette tiltak.

  • Fravær: Mange har gode rutiner på registrering, varsling og tiltak. Andre steder må slike rutiner etableres og gjøres kjent.

  • Tverrfaglige møter: I underkant av 80 % av skolene har veletablerte og jevnlige tverrfaglige møter ved skolen. Faste tidspunkt for slike senker terskelen for å melde inn saker. 

Se også

Prosjektplan: Folkehelse i Salten - psykososialt miljø for barn og unge i grunnskolen 2013-2014

Psykososialt miljø for barn og unge: Delrapport – grunnskolene 2013-2014

Prosjektplan videreføring: Psykososialt miljø for barn og unge i barnehagene 2015-2016

Lovverk

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole

Linker
Skole:

Elevenes skolemiljø – Til deg som elev Utdanningsdirektoratet

Elevenes psykososiale miljø – Til deg som foreldre Utdanningsdirektoratet

Arbeid mot mobbing – Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen  Utdanningsdirektoratet

Skolemiljøutvalg – Veileder til medlemmene Utdanningsdirektoratet

Digital mobbing moava.org

Barnehage:

Veileder om helse, miljø og trivsel i barnehagen Kunnskapsdepartementet 

Fra eldst til yngst - Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Kunnskapsdepartementet 

Barns trivsel - Voksnes ansvar - forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen Utdanningsdirektoratet

Til barnets beste - samarbeid mellom barnehage og barneverntjenesten Kunnskapsdepartementet 

Mobbing i barnehagen - Et hefte for deg som arbeider i barnehage Barne- og familiedepartementet