Stråling

Utskriftsvennling side

Elektromagnetiske felt

Rundt alt elektrisk utstyr og alle strømførende ledninger finnes det elektriske og magnetiske felt. Det er vanlig å bruke betegnelsen elektromagnetiske felt som en kortform for elektriske og magnetiske felt. Det er ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at de feltene vi utsettes for i dagliglivet eller i de fleste yrker gir noen form for skader eller sykdommer. Problemstillingen er imidlertid ikke endelig avklart.

For mer informasjon se Statens strålevern sin hjemmeside

Radon

Radon er en naturlig, radioaktiv gass uten farge, lukt eller smak. Den dannes fra nedbryting av radium, et grunnstoff som forekommer naturlig i små mengder i de fleste bergarter og jord.

De høyeste konsentrasjoner av radon finner vi i områder med alunskifer, granitter, pegmatitter og løsmasser eller morenegrunn. Radongass har liten evne til å binde seg til faste stoffer, og kan derfor komme ut i luften vi puster i.

Radon i inneluft

Hovedkilden til radon i norske boliger er byggegrunnen. Radon trenger inn i bygg gjennom utettheter i konstruksjonen som er i kontakt med byggegrunnen, f.eks via sprekker i sålekonstruksjon og grunnmur, rundt rørgjennomføringer, sluk og lignende. De høyeste verdiene opptrer derfor i laveste etasje, og radonkonsentrasjonen avtar med høyde over bakkenivå.

Helserisiko

Radon gir økt risiko for utvikling av lungekreft. I følge Verdens helseorganisasjon er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Gassen representerer først en helserisiko når den blir konsentrert i inneluft. Risikoen for å utvikle lungekreft er avhengig av radonkonsentrasjon, men også av oppholdstid. Det er først ved eksponering over flere år at det er snakk om noen økning i risiko. Av denne grunn er det kun resultater fra målinger i daglig benyttede oppholdsrom, gjerne stue og soverom, som er relevante.

Måling av radon

Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Statens strålevern anbefaler derfor alle boligeiere å foreta en måling av radon. Måling med sporfilm vurderes som den absolutt beste for måling av radon.

Tiltaksnivå

Anbefalt tiltaksnivå for radon i inneluft er 100 Bq/m3. Tiltaksgrensen defineres ikke som en trygg grense, men en grense hvor tiltak alltid bør iverksettes. Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluft som kan gi forhøyet risiko for helseskader, og nye boliger bør konstrueres slik at radonverdien blir lavest mulig. Maksimal grenseverdi er 200 Bq/m3, en verdi som alle oppholdsrom i bygninger bør tilfredsstille. 

Skoler og barnehager

Skoler og barnehager skal ha kartlagt radonnivå. Radonreduserende tiltak må iverksettes dersom radonnivå overstiger 100 Bq/m3(tiltaksgrense).  

Måling av radon i egen bolig

  • I egen bolig er det frivillig å kartlegge radonnivå og gjøre tiltak. Men utleieenheter skal være testet , og tiltak må iverksettes ved overskridelse. 
  • Kontakt firma som tilbyr måling av radon. Ferdig oversikt over firma finnes ikke lengre på nett. Søk i telefonkatalog på nett eller søk i google, eventuelt kontakt oss for bistand. 

  • Bestill sporfilmbokser for måling i minimum to oppholdsrom. Se ellers måleprosedyre  laget av Statens strålevern: måling av radon i boliger

  • Målinger bør gjennomføres i perioden mellom oktober og april.

  • Du mottar sporfilmer som postforsendelse. Retningslinjer følger vedlagt.

  • Måleperiode er minimum to måneder.

  • Returner sporfilmboksene til laboratorium for analyse.

  • Du mottar måleresultatet etter noen uker.

Rapport fra 2009-2010 - privatboliger 

Vi kan undersøke om det er foretatt radonundersøkelser i våre eierkommuner. For øvrig er vi, for eierkommunene, saksbehandler og tilsynsmyndighet når det gjelder folkehelselovens bestemmelser om miljørettet helsevern. Det kan blant annet gjelde radon i skoler, barnehager og utleieboliger. 2009-2010 ble det gjort undersøkelser i privatboliger i 8 av våre kommuner( Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen,Sørfold). Rapport finner du her:  Rapport 2009-2010.

Ytterligere informasjon, blant annet om krav og måleprosedyre,  finner du hos Statens strålevern.

UV stråling – solarier

Solarievirksomhet er meldepliktig både i forhold til hygiene og i forhold til strålevern. Lokaler som benyttes til solarium omfattes av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, og forskrift om strålevern og bruk av stråling.

Før lokalene tas i bruk skal det sendes melding til oss angående hygieniske krav for lokalene: skjema for godkjenning/melding og til Statens strålevern, angående strålevern i solarier. For krav og meldeskjema dit, se strålevernets registrering her.

Regelendringer de senere åra:

  • Krav om aldersgrense er innført fra 2012, 18 år.

  • Etter 1.1.2017 skal det sikres alderskontroll via enten betjening eller elektronisk adgang.

  • Etter 1.1.2016: Den ansvarlige for den daglige drift og ansatte med kundekontakt skal ha gjennomgått opplæring og bestått en obligatorisk solarieprøve.

Et samlet norsk fagmiljø fraråder bruk av solarium. Særlig presiseres økt risiko for føflekkreft blant unge mennesker som tar solariumbehandling.

HMTS fører tilsyn i virksomhetene (hygiene og stråling) på vegne av kommunen i samråd med kommuneoverlegen. Kontaktperson hos oss er Kurt Stien, tlf. 98223930.

Lovverk og linker

Folkehelseloven -miljørettet helsevern 
Forskrift hygienekrav frisør, hudpleie, tatoverings og hulltakingsvirksomhet
Forskrift om strålevern og bruk av stråling
Statens strålevern